Mikuláš Galanda

Medforfatter av den slovakiske modernismens eneste manifest og dens mest markante pioner. Født i Turčianske Teplice begynte han i 1914 å studere maleri ved akademiet i Budapest, men krigen avbrøt studiene; i Praha gikk han Kunstindustriskolen hos V. H. Brunner og akademiet hos August Brömse og Franz Thiele. Fra 1929 underviste han i Bratislava, der han delte atelier med Ľudovít Fulla og sammen med ham ga ut Fullas og Galandas private brev i 1930 – 1932; i 1933 ble han professor ved Kunsthåndverkskolen.

Mødrene, røverne og de lyriske kvinneskikkelsene hans forente kubismens og ekspresjonismens lærdommer med hjemlige motiver; som tidsskriftet DAVs første grafiske redaktør og medgrunnlegger av moderne slovakisk bokillustrasjon vant han sølvmedalje på verdensutstillingen i Paris (1937). Han døde brått, førtitre år gammel; han er gravlagt på Nasjonalkirkegården i Martin, og i fødehjemmet hans i Turčianske Teplice har det siden 1991 vært en fast utstilling av verkene hans.